Ny gruppe

Jeg har byttet gruppe. Gruppen Linn, Paras og Morten Ove har vært så snille og tatt meg med i sin gruppe. Jeg legger derfor ut ink til deres bloger.

Samtale og blog i skjønn forening : )

Som alle på dette faget er godt kjent med nå, skal vi jo skrive 14 innlegg i blogen før eksamen. De fleste har også fått med seg at faglige innlegg i andres bloger også teller. I den forbindelse begynte jeg å gå igjennom for å finne mine innlegg i andres bloger, og i forsøket på å skaffe meg en oversikt over bloginnleggene mine gikk det opp for meg: Nesten alle mine innlegg er skrevet etter at jeg har diskutert med noen andre først. Selv om mange av innleggene handler om noe jeg har lest, er det slik at jeg har fått ideen til hva jeg skal skrive i blogen, når jeg har vært i samtale med andre eller under forelesning.

Ofte har bloginnleggene også utløst muntlige diskusjoner. Når jeg har møtt andre på faget har de av og til kommentert noe jeg har skrevet og vi har snakket litt videre om et spørsmål, en kommentar eller liknende. På denne måten har arbeidet med blogen gjort meg mer aktiv og involvert i faget AVS2220. Det at vi har vært nødt til å skrive her har jo også tvunget meg til å tenke igjennom og til å ta standpunkt til vanskelige spørsmål. Jeg har lært masse gjennom bruken av blog, og selv om jeg ikke vil erstatte ansikt-til-ansikt(a-t-a)-kommunikasjonen i undervisning, mener jeg at vår bruk av blog i AVS2220 er et sterkt argument for at IKT kan være et godt supplement til a-t-a-kommunikasjonen i undervisning og læring. Slik jeg opplever det har kombinasjonen skapt mer involvering og aktivitet enn man ville oppnådd uten blogene.

Slitne unge

I en samtale med min mor i påsken kommenterte hun at det var så mange unge som var så slitne. Dette var tydeligvis noe hun hadde snakket med sine kvinnelige arbeidskolleger om. De voksne damene på 40+ kunne ikke helt skjønne hvorfor disse unge alltid var så slitne. ”De har jo ikke barn og familie eller sånn. Også gjør de jo ingen ting hjemme, de bare flyr rundt.” Vi snakket litt om dette, min mor og jeg. Og vi kom til slutt fram til at det kanskje er andre ting enn barn og familie som gjør at unge mennesker føler seg slitne.

Vi fant blant annet ut at flere av disse unge (som jo er meg og barna til mammas kolleger) studerer. Det viste seg også at mange av oss unge jobber mye med skolen, samtidig som vi ønsker å delta i ulike aktiviteter utenom studiene. Konklusjonen vår ble at det er et annet press på unge mennesker nå enn før. Vi skal rekke mye, før vi stifter kjernefamilien. Ifølge min mor var det ikke like mange som var så opptatt av dette i hennes studiemiljø.

Jeg har tenkt litt på denne samtalen, og jeg tror at slitenheten også kan henge sammen med at vi har enormt stor tilgang på informasjon og relevante diskusjoner. Selv om de hadde tilgang til informasjon tidligere også: ”Det er så mange bøker en har lyst til å lese”, sa min mors kjæreste Einar som en karakteristikk på det å være student. I tillegg til alle bøkene har man i dag tilgang på utallige diskusjoner og tidsskriftartikler. I tillegg skal man ha et bredt perspektiv, gjerne en flerfaglig sammensetning av fag, samtidig som man skal ha god og oppdatert dybde kunnskap om spesialemner. En viktig utfordring, som har blitt mer og mer synlig for meg det siste året, er at vi skal vise verden at vi kan noe. Kunnskap har ikke lenger så stor verdi i seg selv. Du må vise at den er nyttig.

Nå virker jeg kanskje litt sytete, men det er ikke meningen å klage egentlig. Jeg vil bare påpeke at vi kanskje må tenke litt annerledes. Det er andre ting som kreves av meg enn av min mor. Det jeg gjør bør derfor også sees på i et litt annet lys, med litt andre kriterier?

(Dette innlegget er skrevet hjemme i påsken, men uten tilgang til internett. Jeg legger det derfor inn nå :) )