Slitne unge
I en samtale med min mor i påsken kommenterte hun at det var så mange unge som var så slitne. Dette var tydeligvis noe hun hadde snakket med sine kvinnelige arbeidskolleger om. De voksne damene på 40+ kunne ikke helt skjønne hvorfor disse unge alltid var så slitne. ”De har jo ikke barn og familie eller sånn. Også gjør de jo ingen ting hjemme, de bare flyr rundt.” Vi snakket litt om dette, min mor og jeg. Og vi kom til slutt fram til at det kanskje er andre ting enn barn og familie som gjør at unge mennesker føler seg slitne.
Vi fant blant annet ut at flere av disse unge (som jo er meg og barna til mammas kolleger) studerer. Det viste seg også at mange av oss unge jobber mye med skolen, samtidig som vi ønsker å delta i ulike aktiviteter utenom studiene. Konklusjonen vår ble at det er et annet press på unge mennesker nå enn før. Vi skal rekke mye, før vi stifter kjernefamilien. Ifølge min mor var det ikke like mange som var så opptatt av dette i hennes studiemiljø.
Jeg har tenkt litt på denne samtalen, og jeg tror at slitenheten også kan henge sammen med at vi har enormt stor tilgang på informasjon og relevante diskusjoner. Selv om de hadde tilgang til informasjon tidligere også: ”Det er så mange bøker en har lyst til å lese”, sa min mors kjæreste Einar som en karakteristikk på det å være student. I tillegg til alle bøkene har man i dag tilgang på utallige diskusjoner og tidsskriftartikler. I tillegg skal man ha et bredt perspektiv, gjerne en flerfaglig sammensetning av fag, samtidig som man skal ha god og oppdatert dybde kunnskap om spesialemner. En viktig utfordring, som har blitt mer og mer synlig for meg det siste året, er at vi skal vise verden at vi kan noe. Kunnskap har ikke lenger så stor verdi i seg selv. Du må vise at den er nyttig.
Nå virker jeg kanskje litt sytete, men det er ikke meningen å klage egentlig. Jeg vil bare påpeke at vi kanskje må tenke litt annerledes. Det er andre ting som kreves av meg enn av min mor. Det jeg gjør bør derfor også sees på i et litt annet lys, med litt andre kriterier?
(Dette innlegget er skrevet hjemme i påsken, men uten tilgang til internett. Jeg legger det derfor inn nå :) )
Vi fant blant annet ut at flere av disse unge (som jo er meg og barna til mammas kolleger) studerer. Det viste seg også at mange av oss unge jobber mye med skolen, samtidig som vi ønsker å delta i ulike aktiviteter utenom studiene. Konklusjonen vår ble at det er et annet press på unge mennesker nå enn før. Vi skal rekke mye, før vi stifter kjernefamilien. Ifølge min mor var det ikke like mange som var så opptatt av dette i hennes studiemiljø.
Jeg har tenkt litt på denne samtalen, og jeg tror at slitenheten også kan henge sammen med at vi har enormt stor tilgang på informasjon og relevante diskusjoner. Selv om de hadde tilgang til informasjon tidligere også: ”Det er så mange bøker en har lyst til å lese”, sa min mors kjæreste Einar som en karakteristikk på det å være student. I tillegg til alle bøkene har man i dag tilgang på utallige diskusjoner og tidsskriftartikler. I tillegg skal man ha et bredt perspektiv, gjerne en flerfaglig sammensetning av fag, samtidig som man skal ha god og oppdatert dybde kunnskap om spesialemner. En viktig utfordring, som har blitt mer og mer synlig for meg det siste året, er at vi skal vise verden at vi kan noe. Kunnskap har ikke lenger så stor verdi i seg selv. Du må vise at den er nyttig.
Nå virker jeg kanskje litt sytete, men det er ikke meningen å klage egentlig. Jeg vil bare påpeke at vi kanskje må tenke litt annerledes. Det er andre ting som kreves av meg enn av min mor. Det jeg gjør bør derfor også sees på i et litt annet lys, med litt andre kriterier?
(Dette innlegget er skrevet hjemme i påsken, men uten tilgang til internett. Jeg legger det derfor inn nå :) )
posted by Siw at 4:30 p.m.
1 Comments:
Jeg har tenkt litt mer på dette med slitne unge.. Slik jeg har forstått det var min mor en veldig flittig student som jobbet mye med fagstoffet. Så kanskje kan slitenheten komme av noe annet? Kanskje kan den henge sammen med behovet for aktiv skaping av fellesskap i dagens samfunn som Qvortrup skriver om i kapittel 14?
Jeg brukte et sitat i det opprinnelige innlegget: "Også gjør de jo ingen ting hjemme, de bare flyr rundt." Kan det hende at mye av presset på dagens unge er at man helst skal delta i veldig mye? Man skal helst være aktive, trene og ha mange venner. Studentene skal gjerne også involvere seg i frivillig arbeid. Qvortrup skriver at det i dagens samfunn er et press for å skape fellesskap i på alle arenaer. Når min mamma kommer på besøk i juni skal jeg spørre henne om hun tror at det kan være presset for å skape og bygge opp så mange ulike fellesskap som oppleves forskjellig av hennes generasjon og min. Vi får til stadighet høre at vi er så heldige fordi vi er så frie til å velge hva vi vil gjøre i livet, men kanskje denne friheten har en bakside? Med frihet følger ansvar og det er ikke alltid man føler seg klar til å ta slike ansvar..
Dette var noen tanker fra et hode som begynner å bli slitent av å holde styr på en masse tanker rundt Dreyfus, læring og dataspill. Kanskje det står klarere for meg en annen dag. I så fall skal jeg forsøke å rydde opp litt i alle spørsmålene her : )
Legg inn en kommentar
<< Home