Forskningsinteresse og metodeinteresse

I dagens forelesning i AVS3305 Metoder i studier av språklig kommunikasjon formulerte Gøril to spørsmål som vi skulle skrive svar til og så presentere for henne og hverandre etterpå:

• Hva slags forskningsinteresse har jeg?

• Hva er det metodisk interessante?

Disse spørsmålene skulle hjelpe oss til å formulere en oppgave vi skal skrive i faget. Denne oppgaven skal dreie seg om metode. Innenfor det kan vi formulere oppgaven selv. Jeg vil nå presentere hva jeg svarte på spørsmålene og begynne å formulere en oppgave her.

Hva slags forskningsinteresse har jeg?
Jeg tror at min forskningsinteresse i hovedsak ligger innenfor såkalt institusjonell/institusjonalisert kommunikasjon. Med dette mener jeg kommunikasjon i organisasjoner. Dette tror jeg kan komme av at jeg ikke er sikker på at det er forskning jeg ønsker å drive med etter at jeg har tatt mastergraden - og at jeg føler at innsikt i slik kommunikasjon vil være nor jeg kan ta med meg og anvende i et næringsliv. Det betyr ikke nødvendigvis at det er det eneste, men det er i hvert fall et område som jeg ser at jeg kan bruke utenfor en forskerstilling.

Jeg er også interessert i relasjonsskapingen vi gjør gjennom språkbruken vår. (Dette kan forøvrig studeres både i og utenfor organisasjoner.) Det er vel kanskje her konfliktideen kommer fra. men det er så mye annet jeg kan se på enn konflikter og jeg tror kanskje at det vil være fruktbart å være åpen for andre innfallsvinkler, som for eksempel interaksjonsledelse. Ellen Andenæs vil forresten presentere sitt prosjekt for oss i neste uke. Kan hende er det noe jeg kan ta tak i og gjøre innenfor eller i forbindelse med hennes prosjekt?

Over til det andre spørsmålet:
Hva er det metodisk interessante?
I og med at jeg ikke helt har temaet (eller forskningsinteressen) helt klart formulert, velger jeg å svare på dette spørsmålet med et fokus på mine interesser innen metodikk. Refleksjonene her vil være sterkt basert på mine erfaringer med prosjektgjennomføringen i faget AVS2211 Språklig kommunikasjon i organisasjoner.

Jeg er ikke egentlig kun interessert i samtaler og samtaleanalyse(som det kan se ut til av tankene rundt konflikt tidligere), men også i tekst og tekstanalyse. Intervju virker som nyttig og interessant. Det gjør også obsrvasjon. Kanskje har jeg gjennom AVS2211 funnet ut at jeg heller mot at bruk av ulike metoder kan være nyttig som supplementer til hverandre?

Jeg føler at det å gå grundig og dypt til verks, som ved for eksempel å bruke CA som samtaleanalyse, er fruktbart. Inger sa for eksempel i sin forelesning om å arbeide med masteroppgaven at arbeidet med transkripsjoner var et taknemlig sted å ta fatt i materialet og begynne å jobbe med det samtidig som det hjalp henne i videre analyse. Det å gå dypt ser altså fruktbart ut, men samtidig føler jeg at det å heve blikket litt etter hvert og trekke det hele opp på et annet plan/nivå, vil gi oppgaven/prosjektet en ekstra dimensjon - en dimensjon som vil være nyttig. I AVS2211 bestemte vi oss i utgangspunktet for å gjøre observasjoner, men fant fort ut at vi ønsket annen input fra deltakerne i samtalene vi studerte, sannsynligvis blir dette i form av intervju.

Men hva blir da oppgaven?
På grunnlag av dette foreslo Gøril at jeg metodeoppgaven min i AVS3305 kunne dreie seg om å kombinere etnografisk materiale og intervju eller samtaleanalyse. I den forbindelse lurer jeg litt på om det er for mye å skrive om både samtaleanalyse og intervju. I så fall - hvilke skal jeg velge? Eller vil jeg diskutere kombinasjon av samtaleanalyse og intervju?

Akkurat hva er forresten etnografisk materiale? Jeg tenkte det var observasjonsmateriale,men nå ble jeg plutselig usikker. Når jeg tenker meg om tror jeg det er materiale fra såkalte autentiske samtaler - altså samtaler som finner sted i dagliglivet. I dette livet inkuderer jeg samtaler fra arbeidsplassen. jeg mener med andre ord samtaler som forekommer i folks faktiske liv og ikke i situasjoner konstruert av forskeren.

Nå tror jeg at jeg skal avslutte denne noe forvirrede teksten. Jeg får heller gå tilbake og lese den på nytt en annen dag. Kanskje er det hele litt klarere for meg da.. får håpe det :) Oppgaveteksten skal leveres på mandag sammen med indikasjoner på hvilken litteratur jeg tror jeg vil få nytte av og tror jeg kommer til å trekke på.

Fast rutine

I høst har jeg ikke fått skrevet så mye i bloggen. Jeg har skrevet en del om tankene mine, men det har vært på papirer som har blitt liggende litt her og litt der. I våres var jeg flnkere til å skrive i bloggen, og jeg savner å ha et sted der nedskrevne tanker er samlet. Jeg må derfor ta meg selv i nakkeskinnet og begynner i dag :)

Det å se tankene mine samlet gir meg en større mulighet til å se min egen utvikling. Dette har flere ganger gjort at jeg har forstått noe nytt, kun ved å se på hva jeg har skrevet tidligere. Det virker også motiverende å gå tilbake og se at jeg klarte å skrive noe fornuftig om spørsmål og temaer som jeg strevde med å forstå. Det blir liksom så mye tydeligere at det lønner seg å jobbe litt med saken og at man ikke skal gi opp for tidlig.

Litt mer om konflikter.. eller kanskje heller asymmetri?

Jeg har tenkt litt mer etter at jeg skrev teksten lagt ut idag. Dersom jeg vil se på hvordan "konflikter kan skape og drive fruktbare samtaler eller diskusjoner" vil kanskje asymmetri være et mer fruktbart begrep. Linell og Luckmann skriver jo nettopp at asymmetri er en forutsetnig for kommunikasjon. Et tema relatert til dette er jo også tverrfaglig samarbeid. I slikt samarbeid vil det være asymmetri mellom partene på flere nivå. Blant annet på hva deltakerne kan noe om. Hva slags innfalsvinkel de har til saken vil også påvirke hvordan de forstår saken og her vil det også være asymmetri mellom deltakerne.

I dag har jeg vært på et seminar om ledelse og konflikthåndtering i regi av Dragvollportalen. Disse hadde invitert psykolog Tor Halvorsen til å holde kurs med oss. Halvorsen understreket blant annet at vi når vi kommuniserer gjør dett på to plan: et saksplan og et forholdsplan. Dette henger sammen med min mening om at vi når vi kommuniserer alltid også skaper og opprettholder relasjoner. Kanskje skal jeg heller bruke dette som utgangspunkt for utforminge av en masteroppgave?

Konflikt som mulig mastertema?

Denne teksten er skrevet for en stund siden, men jeg setter den inn her, for jeg kommer til å diskutere dette temaet videre..

Konflikter har vært et tema som lenge har interessert meg. Denne interessen oppstod under arbeidet med en oppgave jeg hadde i psykologi. I denne oppgaven skrev jeg litt om hvordan konflikt ikke nødvendigvis trenger å være negativt. Det jeg skrev den gangen kan ganske godt oppsummeres i Linell og Luckmanns (1991?) uttalelse om at asymmetri alltid vil være et utgangspunkt for kommunikasjon. Uten en viss form for asymmetri, ville det ikke vært behov for kommunikasjon. Hvis vi hadde akkurat de samme tankene i hodet til samme tid – hva skulle vi da kommunisere?

Konfliktdefinisjonen jeg arbeidet med var med andre ord ganske vid. Og den kan på mange måter sees som nesten det samme som asymmetri. Når jeg nå lurer på å bruke et år på undersøke konflikter og bruker ordet konflikt framfor asymmetri er dette fordi jeg ønsker å se på konflikter der kommunikasjon ikke er fruktbar. Eventuelt en konfliktsituasjon der kommunikasjonen ikke er fruktbar. Jeg ønsker å undersøke hva en tredjepart kan gjøre og hvordan han/hun kan gjøre dette hva for å få i gang en dialog.

Konstruktiv kommunikasjon ble nevnt over. Med dette mente jeg at jeg vil undersøke hvordan man kan få partene til å søke forståelse og ikke å søke å vinne en argumentasjon eller liknende. Hvordan kan man få partene til å lytte til hverandre? Hvordan kan man få dem til å bygge opp et midlertidig delt forståingsrom? Hvordan kan man motivere til dette?

For å studere dette tenker jeg meg å bruke samtaler som materiale, fremfor tekst. Dette er kanskje fordi jeg lettest ser for meg at en tredjepart, som arbeider for å få partene til å forsøke å møte hverandre fremfor å treffe hverandre i kommunikasjonen, er involvert i samtaler og ikke i tekst. Jeg ser også en tendens i de ideene jeg har fått om masteroppgaver – en tendens som går i retning av at jeg ønsker å arbeide med muntlig kommunikasjon i min oppgave. vorforHvorfor? Det er jeg ikke sikker på.

Etter å ha hatt litt om virksomhetsanalyse i 2211, etter Gørils forelesninger hittil, samt etter å ha lest deler av Kari sin hovedoppgave og Marit Riis Johannsen sin masteroppgave tror jeg at jeg ønsker å gjøre en konversasjonsanalyse, etter hvert utvidet til en virksomhetsanalyse. Kari skriver om aktivitetstypeanalyse, men jeg tror hun har brukt det omtrent på samme måten som Marit bruker begrepet virksomhetsanalyse. En fullstendig virksomhetsanalyse slik Marit presenterte den i forelesningen på 2211 vil nok bli for omfattende for min masteroppgave. Å bruke virksomhetsanalyse som utgangspunkt og dermed belyse samtalen på ulike nivå ser jeg som hensiktsmessig – tror jeg : ) Som Scheuer viser oss i sin bok: Konversasjonsanalysen kan si oss mye, men litt mer kontekstinfo kan også endre vårt syn på hva som foregår i samtalen..

Etter at dette var tenkt ut hadde jeg en prat med Bjørg. Det viste seg at jeg har tenkt mye av det samme som hun gjør/har gjort. Materialet til Bjørg skal hentes fra møter i Konfliktrådet. Hun vil benytte en form for virksomhetsanalyse, men begynne med en ”samtalenær” CA -analyse, for så å benytte virksomhetsanalyse for å kunne gi et bredere bilde av samtalene. Dette likner veldig på det jeg så for meg å gjøre. Lager jeg en oppgave som er for lik Bjørg sin?

Etter denne samtalen sitter jeg med følelsen av at min store utfordring, dersom jeg fortsetter med å ville studere konflikter på denne måten, ligger i å finne et materiale. Bjørg kunne fortelle meg at det ikke var forsket noe særlig på Konfliktråds- situasjoner tidligere, men at par -terapi var mye undersøkt. Jeg ønsker derfor å finne en annen ”type” situasjon.


Et spørsmål til slutt: Det finnes vel kanskje andre innfallsvinkler til å skrive om konflikter på? Kanskje går det an å se på hvordan konflikter kan skape og drive fruktbare samtaler eller diskusjoner – der og da eller over tid..? Tema: Konflikt brukt til noe konstruktivt?

Eller burde jeg finne noe helt annet å bruke masteroppgaven til å undersøke? En ting er i hvert fall viktig for meg; at det jeg gjør kan brukes til noe : )