Forskningsinteresse og metodeinteresse

I dagens forelesning i AVS3305 Metoder i studier av språklig kommunikasjon formulerte Gøril to spørsmål som vi skulle skrive svar til og så presentere for henne og hverandre etterpå:

• Hva slags forskningsinteresse har jeg?

• Hva er det metodisk interessante?

Disse spørsmålene skulle hjelpe oss til å formulere en oppgave vi skal skrive i faget. Denne oppgaven skal dreie seg om metode. Innenfor det kan vi formulere oppgaven selv. Jeg vil nå presentere hva jeg svarte på spørsmålene og begynne å formulere en oppgave her.

Hva slags forskningsinteresse har jeg?
Jeg tror at min forskningsinteresse i hovedsak ligger innenfor såkalt institusjonell/institusjonalisert kommunikasjon. Med dette mener jeg kommunikasjon i organisasjoner. Dette tror jeg kan komme av at jeg ikke er sikker på at det er forskning jeg ønsker å drive med etter at jeg har tatt mastergraden - og at jeg føler at innsikt i slik kommunikasjon vil være nor jeg kan ta med meg og anvende i et næringsliv. Det betyr ikke nødvendigvis at det er det eneste, men det er i hvert fall et område som jeg ser at jeg kan bruke utenfor en forskerstilling.

Jeg er også interessert i relasjonsskapingen vi gjør gjennom språkbruken vår. (Dette kan forøvrig studeres både i og utenfor organisasjoner.) Det er vel kanskje her konfliktideen kommer fra. men det er så mye annet jeg kan se på enn konflikter og jeg tror kanskje at det vil være fruktbart å være åpen for andre innfallsvinkler, som for eksempel interaksjonsledelse. Ellen Andenæs vil forresten presentere sitt prosjekt for oss i neste uke. Kan hende er det noe jeg kan ta tak i og gjøre innenfor eller i forbindelse med hennes prosjekt?

Over til det andre spørsmålet:
Hva er det metodisk interessante?
I og med at jeg ikke helt har temaet (eller forskningsinteressen) helt klart formulert, velger jeg å svare på dette spørsmålet med et fokus på mine interesser innen metodikk. Refleksjonene her vil være sterkt basert på mine erfaringer med prosjektgjennomføringen i faget AVS2211 Språklig kommunikasjon i organisasjoner.

Jeg er ikke egentlig kun interessert i samtaler og samtaleanalyse(som det kan se ut til av tankene rundt konflikt tidligere), men også i tekst og tekstanalyse. Intervju virker som nyttig og interessant. Det gjør også obsrvasjon. Kanskje har jeg gjennom AVS2211 funnet ut at jeg heller mot at bruk av ulike metoder kan være nyttig som supplementer til hverandre?

Jeg føler at det å gå grundig og dypt til verks, som ved for eksempel å bruke CA som samtaleanalyse, er fruktbart. Inger sa for eksempel i sin forelesning om å arbeide med masteroppgaven at arbeidet med transkripsjoner var et taknemlig sted å ta fatt i materialet og begynne å jobbe med det samtidig som det hjalp henne i videre analyse. Det å gå dypt ser altså fruktbart ut, men samtidig føler jeg at det å heve blikket litt etter hvert og trekke det hele opp på et annet plan/nivå, vil gi oppgaven/prosjektet en ekstra dimensjon - en dimensjon som vil være nyttig. I AVS2211 bestemte vi oss i utgangspunktet for å gjøre observasjoner, men fant fort ut at vi ønsket annen input fra deltakerne i samtalene vi studerte, sannsynligvis blir dette i form av intervju.

Men hva blir da oppgaven?
På grunnlag av dette foreslo Gøril at jeg metodeoppgaven min i AVS3305 kunne dreie seg om å kombinere etnografisk materiale og intervju eller samtaleanalyse. I den forbindelse lurer jeg litt på om det er for mye å skrive om både samtaleanalyse og intervju. I så fall - hvilke skal jeg velge? Eller vil jeg diskutere kombinasjon av samtaleanalyse og intervju?

Akkurat hva er forresten etnografisk materiale? Jeg tenkte det var observasjonsmateriale,men nå ble jeg plutselig usikker. Når jeg tenker meg om tror jeg det er materiale fra såkalte autentiske samtaler - altså samtaler som finner sted i dagliglivet. I dette livet inkuderer jeg samtaler fra arbeidsplassen. jeg mener med andre ord samtaler som forekommer i folks faktiske liv og ikke i situasjoner konstruert av forskeren.

Nå tror jeg at jeg skal avslutte denne noe forvirrede teksten. Jeg får heller gå tilbake og lese den på nytt en annen dag. Kanskje er det hele litt klarere for meg da.. får håpe det :) Oppgaveteksten skal leveres på mandag sammen med indikasjoner på hvilken litteratur jeg tror jeg vil få nytte av og tror jeg kommer til å trekke på.