Sammenflettede tema

Sett at jeg tar utgangspunkt i concurrent design. Denne arbeidsmetodikken innebærer blant annet at ingeinører fra forskjellige fagfelt jobber sammen - samtidig og i samme rom. Tverrfaglighet er dermed sentralt. I interaksjonen kan det for eksempel gi seg utslag i ulike perspektiver på virksomheten og kontekstuelle ressurser å trekke på for å skape mening. Her er Sissel sin avhandling særlig relevant. Hun peker blant annet på at ulike perspektiver kan bidra til ideutvikling. Ulike perspektiver kan sies å være et uttrykk for asymmetri mellom deltakerne.

Det at de alle jobber i samme rom innebærer at det er mange deltakere med interaksjonen. Arbeidet er dermed avhengig av god ledelse og struktur. Interaksjonsledelse er dermed også sentralt. Fasilitatoren er den som styrer arbeidssesjonene og hans kommunikative handlinger blir dermed særlig interessante.

Med ledertittel førlger ansvar og makt og asymmetri er derfor sentralt. Dette er en annen asymmetri enn den nevnt over. Den over gikk på uliket i perspektiv. Asymmetrien jeg nevner her går ut på ulikhet i ansvar og makt (og legitimitet) i interaksjonen.

Når vi kommuniserer inngår vi i sosiale relasjoner med andre. Ente vi skriver eller snakker, inntar vi en posisjon eller et ståsted overfor den eller de vi kommuniserer med. På denne måten tildeler vi også denne/disse en posisisjon. Slik skaper vi relasjoner oss imellom. Dette henger blant annet sammen med skaping av felles forståingsrom og inntoning mot de(n) andre.

Temaene nevnt over griper altså inn i hverandre og er nok entet mye ut fra en dialogisk forståelse av språk og språkbruk. Dialog, kontekstualisering og felles forståelse ser derfor ut til å bli viktige begrep i min analyse, selv om jeg må avgrense temaet litt (tror jeg). Det er jo også et slikt dialogisk perspektiv virksomhetsanalysen bygger på, så en gjennomgang av dialogisme og virksomhetsanalyse kunne kanskje vært på sin plass?

Et lite tillegg..

Andre aktuelle tema kan være tverrfaglighet og relasjoner. Disse inngår jo også til dels i de andre temaene allerede nevnt...

Noen uferdige tanker til en prosjektskisse

Noen forskningsinteresser – igjen

Når jeg nå skal skrive hjemmeeksamen i AVS3305 Metoder i språklig kommunikasjon, skal jeg ta utgangspunkt i et tema eller noen forskningsinteresser som jeg har lyst til å arbeide videre med (for eksempel i masteroppgaven). Aktuelle tema i den forbindelse kan være: interaksjonsledelse, concurrent engineering, asymmetri og idéutvikling eller kunnskapsutvikling.

I sin doktoravhandling sidestiller Sissel Rollnes Lysklett idéutvikling og kunnskapsutvikling (tror jeg). Forskningsmaterialet hennes er arbeidsgruppemøter. Slik jeg ser det kan prosjektene utført i arbeidssesjoner hos Aker Reinertsen (som Stine og jeg har observert i høst) langt på vei sammenliknes med idéutviklingen i arbeidsgruppemøtene som Sissel beskriver. Jeg tror derfor at det kan la seg gjøre å lage en masteroppgave for meg selv, der jeg studerer kunnskapsutviklingen i slike arbeidssesjoner. Sissels avhandling vil i så fall være særlig relevant.

En fordel ved å bruke slike sesjoner (som beskrevet over) som materiale er at jeg allerede kjenner litt til både bedriften Aker Reinertsen og arbeidsmetodikken som ligger til grunn for arbeidssesjonene. I tillegg var det veldig spennende og interessant å følge teamets arbeid i høst, og jeg tror Aker Reinertsen vil ha stor nytte av å få innsikt i hvordan kunnskapsutvikling i dialog gjøres konkret i bedriftens egne samtaler.

Relevante studier

Sissels doktorarbeid har et dialogisk utgangspunkt – en forankring i et dialogisk perspektiv, og hun benytter såkalt virksomhetsanalyse. Dette gjør også Gøril Thomassen i sin doktoravhandling fra 2005: Den flerbunnete treningssamtalen: En studie av samtaler mellom pasient og student fra sykepleier- og medisinutdanningen. Gøril sin avhandling vil derfor også være særlig relevant. Både Sissel, Gøril og andre som har gjort virksomhetsanalyse referer alle til Per Linell (i hvert fall de som jeg har lest). Virksomhetsstudier gjort av han vil derfor også være relevante, for eksempel Linell & Thunqvist (2002). Hans kommende bok om analyse av samtaler og språklige møter som kommunikative virksomheter vil også være interessant lesning i så måte.

Det dialogiske perspektivet er et perspektiv som mange på instituttet er inspirert av, inkludert jeg selv (som jeg skrev tidligere i dag). Både dialogisme og virksomhetsanalyse gir rom for forskeren til å kombinere analyser gjort på ulike nivå. Det å starte på mikronivå, for etter hvert å kunne løfte blikket og heve diskusjonen over på et meso- eller makronivå ser jeg som veldig tiltalende. På denne måten kan forskeren si noe om hvordan konkrete handlinger henger sammen med kontekster og tenkning.

Jeg har lest mye om ”dialogismens far” Bakhtin. I forbindelse med en eventuell masteroppgave basert på et dialogisk perspektiv vil det derfor være interessant å lese noe skrevet av Bakhtin selv. Her om dagen kom jeg noe tilfeldig over boken: Bakhtinian Perspectives on Language and Culture med bidragsytere som Sigmund Ongstad, Finn Bostad, Lars Sigfred Evensen og Per Linell. Denne boken tror jeg også det vil være interessant å ta en titt på.

Hvordan kan dette avgrenses?

Og hvilke forskningsfelt kan det inngå i?

Asymmetri som ulike perspektiver

I forbindelse med min interesse for asymmetri og konflikter ble jeg tipset om Sissel Lyskletts doktoravhandling (ikke forsvart ennå). I sitt arbeid har Sissel undersøkt ideutviklingens vilkår i arbeidsgruppemøter, og hun kaller avhandlingen for Dialog mellom ideer. Sissel skriver om "hvordan ideer og tanker utvikles i et dialogsamspill" og trekker frem at ulike perspektiver kan skape energi som driver ideutviklingen framover. Her kommer Linell og Luckmanns påengtering av at asymmetri er en forutsetning for samtalen. Sissel poengterer imidlertid at ideutviklingen avhenger av at samtaledeltakernes perspektiver nærmer seg hverandre. Asymmetrien kan ikke være for stor.

Innenfor et dialogisk perspektiv på kommunikasjon kombinerer Sissel analyser av kontektstuelle ressurser, kommunikative handlinger og utvikling av felles forståelse i dialogen mellom ideer. Dermed kan hun si noe om hvordan kontekst, interaksjon og tenkning virker inn på hverandre og avhenger av hverandre i ideutviklingsprosessen. Dette synes jeg er en interessant måte å forske på, og jeg ønsker å utarbeide en tilsvarende innfallsvinkel i mitt masterprosjekt, selv om dette ikke kan ble like omfattende.